No-Kill Cat Rescue Shelters
No-killkatt redningshelters er lyster som ikke bruker eutanasi som en form for befolkningskontroll. Ikke-døde leirer legger ikke katter i dvale med mindre de er for syke for behandling, eller voldelig og aggressiv. Anslagsvis 3 til 4 millioner dyr blir drept hvert år i husly, men ikke-døde katthemmer nekter å delta i bruk av eutanasi. De fleste ikke-døde dyrehjelpslokaler mener at befolkningen skal kontrolleres av færre dyr som blir født, og de fremmer bruken av spaying og neutering av dyr. Dette inkluderer ofte lavpris eller gratis hjelp til familier med lav inntekt.
Om No-Kill Cat Rescue Shelters
En ikke-kill kattrengjøring er en som sparer katter som er adoptable og egnet for behandling. Først når et dyr anses uopptatt eller for syk til behandling, blir hun euthanisert. Et dyr som ikke er egnet for adopsjon kan omfatte en som er voldelig, aggressiv, usunn eller alvorlig skadet. Dyr som er for syk eller syk for mulighet for utvinning med behandling, kan også bli euthanized.
Spaying og Neutering Cats
Ikke-døde kattevernshyller tror sterkt på spaying og neutraliseringsprogrammer, og anser det for å være avgjørende for ikke-døde målet. Fordi familier med lavere inntekter ikke er like sannsynlig å spay eller dyrke dyrene sine, gir ikke-døde lysprogrammer noen ganger hjelp eller hjelp til disse familiene. Styring av overbefolkning av katter og andre dyr gjennom spaying og nøytrering kan være en svært effektiv måte å holde ikke-drepte dyrehjelpslokaler som går.
Adopsjonsprogrammer
Adopsjonsprogrammer hjelper kjæledyr til å finne et fast hjem, noe som gir mer plass til nye katter i husene. Mange ikke-døde kattevernshytter forblir åpne under uvanlige timer, slik at familier som arbeider kan besøke lyet og adoptere flere katter. Fasiliteter som ikke bruker bur kan også brukes til å gi en mer intim og vennlig adopterings atmosfære. Dette kan også hjelpe dyrene til å være mer sosial og innbydende rundt offentligheten.
Mange ikke-døde katte redningsenter har reklameprogrammer som gjør deres adopsjonsprogrammer mer synlige for publikum. Store dyreforsøksselskaper vil ofte delta i disse programmene for inntak av kjæledyr, samt reklame.
Frivillige på No-Kill Shelters
De fleste no-kill shelters stole på frivillige å holde seg i drift. Disse frivillige hjelper vanligvis med å sosialisere dyr, rense husene, fremme adopsjon og grooming dyr. Mange frivillige på ikke-døde kattevernshyller slutter også med å adoptere dyr, noe som også bidrar til å kontrollere befolkningen. Undersøkte studier har vist at frivillige på ikke-døde anlegg er mer sannsynlig å adoptere enn frivillige på tradisjonelle dyrehjem.
Retensjonsprogrammer på No-Kill Shelters
Mange ikke-døde lystgallerier tilbyr råd om atferdstrening, lavere kostnader for veterinærpleie, og atferds- eller treningsprogrammer for kjæledyr. De fleste frivillige og medarbeiderne på ikke-døde kattrengjøringshytter sørger for at dyrene sosialiseres ordentlig og adopteres før de setter dyret opp for adopsjon.
